Vulkanen Arenal

Vulkanen Arenal er blant de mest aktive vulkanene i verden. Den ligger ved La Fortuna her i Costa Rica. Denne måtte vi selvfølgelig sjekke ut. Siden det var billigere med guidet tur som inkluderte 2 timer ved varmekilder etterfulgt av guide ved vulkanen kontra å bare bestille taxi dit, så ble det pakken med guide. Akkurat i det bilen plukket oss opp startet det å regne. VELDIG. Vi håpet kanskje det ville gi seg i loepet av den halvtimen det tok å kjore til de varme kildene, men den gang ei. Framme ved elven og de varme kildene blir vi omtrent kastet ut av bilen, guiden sier "see ya in two hours" og forsvant. Så der satt vi. På en bussplass med kun tak - ingen vegger - i øs pøs regnvær. flott! Regnjakke hadde vi ikke med, så bestemte oss for at det var håpløst å gå ned til elva med en gang. (elva er gratis, mens de mere fancy hot springs koster masse penger) Etter en halvtime uten at regnet ga seg noe særlig bestemte vi oss for å se om vi kunne sitte på kafeen til de "fancy" varme kildene. det kostet oss ingen ting, så ble sittende der med en drink til regnet ga seg.

Slik så Arenal ut fra bussholdeplassen. Heldigvis fikk vi til slutt se toppen

To timer senere etter masse regn, en drink og en liten titt innom elva ble vi hentet igjen av guiden vår. Endelig skulle vi besøke vulkanen! Regnet hadde stoppet, vi hadde spist kake og alt så egentlig lysere ut. Fikk tatt litt bilder fra første utsiktspunkt før vi begynte å bevege oss litt oppover vulkanen. 1 km fra toppen var det nærmeste vi kunne gå. men når vi færst hadde kommet dit hærte vi masse buldring og så steiner rase nedover fra toppen av vulkanen. Veldig kult! Guiden vår var superivrig og sa at dette hadde ikke skjedd på flere uker. Med andre ord - vi var heldige.

I bilen igjen tilbake til hostellet tittet vi på ny opp mot vulkanen og så skyene som dekket toppen. Det var helt klart når vi var der, men skyet til igjen når vi dro. Snakk om flaks! (foruten de to timene i regnet) Så alt i alt var det en bra dag! morgen etter vulkanbesoeket gikk turen videre til Cahuita hvor vi er nå. I morgen er planen avslapping på stranda som er en del av en nasjonalpark. Gleder oss til å se mer av den.

Siste stopp i Brasil: Paraty

Etter fire netter i Rio De Janeiro gikk turen videre sørover til en liten by kalt Paraty. Vi hørte før vi kom hit at det var et mindre vestlige prega sted enn både Rio og Ihla Grande (som vi vurderte å dra til), og at vi dermed fikk et litt bedre inntrykk av Brasil. Hostellet vårt lå rett ved stranda, noe som passa oss helt bra. Vi hadde fire dager her, eller tre og en halv for å være korrekt. Den første slappa vi av ved hostellet, altså på stranda, og brukte laaaang tid for å finne fram til supermarkedet. Fant fram gjorde vi til slutt, takket være en som jobba i en liten kiosk og faktisk kunne engelsk.

Dagen etter skinte sola for fullt, noe vi ikke klaga på; vi skulle nemlig på båttur. Utrolig deilig å slappe av på båten, med pauser innimellom for bading. Kos og enda litt kos. På kvelden var det også på tide å smake litt brasiliansk mat, det hadde dessverre ikke blitt så mye av det før i Brasil. Igjen surra vi rundt i byen for å finne fram til restauranten (hostellet gav oss feil veibeskrivelse). Rett før vi gav opp og bare gikk inn på en random restaurant, fant vi fram, heldigvis. Og maten var god, veldig god.

Dagen etter våget vi oss i en stappa full lokalbuss, og tok turen til Trinidade. Heldigvis var stranda der verdt bryet med å ta bussen (det var nesten som å være tilbake i Kina, det er visst vanskelig å stå i kø). Den siste dagen slappet vi av rundt hostellet, gikk litt rundt i gamlebyen, og grilling på stranda på kvelden.

Vi koste oss i Paraty, og absolutt et sted man kan dra til hvis man vil komme seg litt unna storbyene. Paraty var også vårt siste stopp i Brasil, før vi tok turen videre til Costa Rica. 

Vil bare unnskylde for litt blandet blogging fra både Brasil og Costa Rica, men vi vil prøve å holde oss ájour med oppholdet vårt her i Costa Rica, samtidig som vi vil blogge om det vi opplevde i Brasil. Litt surr overlever dere vel? En ting til: vi koser oss masse!

Dag to og tre i Rio De Janeiro

Da den andre dagen vår i Rio kom, var vi klare for bytur. En guidet tur hvor vi skulle besøke Kristusstatuen, Santa Maria (en gammel bydel), katedralen, den fargerike trappa til Selaron, og Sugarloaf. Selv om dagen var nokså fullstappa, hadde vi energi til en sein kveld. Middag på restaurant, før vi gikk opp til baren på hostellet. Der blei vi kjent med en gruppe folk, som vi seinere blei med ut. Det var da oss, flere norske og en del engelske (nordmenn er overalt).

Kristusstatuen

Santa Maria

Det er den eneste bydelen i Rio hvor trikken fortsatt går.

Kluss i ledningene er ikke uvanlig i Rio, og det var ennå værre i Favelaene.

Katedralen

Selarón's Steps

Sugarloaf Mountain

Neste dag blei en etterlengtet strand dag, og siden vi allerede hadde vært på Copacabana Beach tok vi beina fatt og gikk til Ipanema Beach. Her skal ingen klage på late jenter, ettersom det er nesten en time å gå hver vei. Etter å ha funnet fram til den kjente nr. 9, satt vi oss ned i hver vår strandstol, og nøyt sola så lenge vi kunne.

Det var noen utrolig sandskulpturer langs stranda

Vår første dag i Rio De Janeiro

Etter Foz Do Iguazu var neste stopp Rio De Janeiro, dette skulle også bli den lengste reisa vår også. Vi hadde alle tre forberedt oss på 22 timer med buss, og syntes det var mer enn lenge nok. Bussturen endte etter 25.5 timer. Dette pga. vi fikk biletter til en buss med en litt annen bussrute en egentlig bestilt og da vi begynte å nærme oss Rio, begynte det å hagle ned (typisk vår flaks). En ting vi i alle fall har funnet ut om Brasil, er at selv om tida går fort er de ikke akkurat det man kan kalle effektive. Vi kom da fram til Rio litt utpå kvelden, og det blei ikke noe bytitting (eller seight-seeing som det også kalles) på oss den kvelden.

Planen for vår første dag i Rio var en tur rundt i en av Favelaene, og etter et par timer på Cobacabana Beach blei vi plukket opp på hostellet. Vi skulle gå i en guidet gruppe fra toppen av favelaen og ned. Derfor måtte vi først komme oss opp. En drøss med motortaxier (motorsykler) kjørte oss en og en opp, og det opp svingete, delvis humpete veier uten hjelm. Ta det med ro: alle tre overlevde. En favela er et type fattig område, som det finnes mange av i Rio. De fleste blir styrt av mafia, pimper eller dophandlere, og er derfor ofte utrygge områder hvis man ikke veit hvordan man skal oppføre seg. Heldigvis hadde vi med oss guide. Han gav oss en del info om hva vi kunne og ikke kunne gjøre. Vi kunne for eksempel ikke ta bilder overalt. Han fortalte også en del fakta i det vi gikk nedover. Favelaene er bygd opp slik at den "rikeste" delen er øverst og de fattigste bor nederst. Derfor ble området rundt oss værre etterhvert som vi gikk nedover. Samtidig som vi gikk nedover hadde vi ulike stopp underveis: utskiktspunkt, galleri med lokal kunst (veldig fin, hadde vi ikke vært backpackere så hadde noe blitt med hjem), tromming på malespann, kake smaking og en liten bod som solgte armbånd laget av telefonledninger. Alt i alt en veldig lærerik tur.

Guttene som satt og trommet. Guide sa at dette var en god forbedring, ettersom de før hadde tigget etter penger uten å ha gjort noe for det.

Utsikt bilde over favelaen. Her ser man den store forskjellen mellom fattig og rik i Brasil.

I favelaen var det ikke akkurat kildesortering. Det var også åpen kloakk - det lukta ikke veldig godt.

Favelaene er bygd oppover fjellsider, men flere av husa er også bygd oppå hverandre. Dette fører ofte til hus som raser sammen.

På kvelden var det tid for fotballkamp, og som vi gledet oss. Det var Botafogo mot Flamengo, altså to topplag i Brasil og begge hører til i Rio. Litt spente samtidig som vi var nærvøse, over hva som kunne skje. Allerede før kamp smeller det. Vi var akkurat kommet inn billettporten da politiet måtte ty til tåregass. Guiden kom løpene og ba oss komme oss inn på stadion, fort. Tre jenter med adrenalin i blodet fant plassene sine på den ene kortsida. Under kampen skjedde det ikke stort, annet enn at det var god stemning. Flamengo, som var bortelaget denne kampen, hadde fleste supportere til stedet, og det var de vi skulle heie på. Kampen endte 0 - 2, og da det andre målet til Flamengo gikk inn så vi drøssevis av Botafogo supportere snu og gå ut av stadion. Tydeligvis heier de kun på laget sitt, dersom de vinner. Vi blei da i grunn letta, ettersom vi fortsatt var nærvøse over hva som kunne skje etter kamp (hooligans bilder kom opp i hodene våre). Du kan jo tro at vi blei sjokka da supportere som heia på samme lag begynte å disse hverandre med skjellsord. De hørte visst til forskjellige supporterklubber, så det at de heia på samme lag hadde lite betydning. Det endte med at den ene klubben kasta kinaputter ned i folkemengden som var på vei ut av stadion. Ja, vi sitter igjen med en litt annnen opplevelse enn etter en vanlig norsk fotballkamp. Kan ikke si annet enn at det var veldig spennende å ha vært med på det også.

Foz Do Iguazu

vi ankom Foz do Iguazu tidlig på morgen, og kom oss til hostellet ganske klare over at vi mest sannsynlig kom før innsjekking. Ganske rett, men så koselige som de var der, lot de oss komme inn og benytte oss av alle fasiliteter som bad, kjøkken, pc'er og wifi, stue m/tv og bassenget. Etter å ha stelt oss og kommet oss etter en lang busstur, tok vi turen til fugleparken. Parken er en av to turistattraksjoner i byen, og vi hadde fått med inngang som en del av busspakka. Litt surr i starten med noen papirer vi skulle fått med oss fra busstasjonen osv, men etter en kort stund fikk vi komme inn. Vi kan vel si at det ikke var kjempespennende. Og når vi etter å ha vært i parken ble spurt om den var verdt et besøk, hadde vi problemer med å anbefale og gi 'tommelopp'. Vi er glade for å ha vært der, tok bilder og koste oss med mat og is og kortspill (som alle andre steder:P), men ville nok ikke dratt dit en gang til.

Like ved fugleparken var inngangen til selve fossen Iguazu. Riktig nok brasiliansk side, men etter titting på inngangspriser og litt vurdering, fant vi ut at vi syntes det holdt med å skulle se fossen fra Argentinsk side. Det skulle vi nemlig dagen etter, med guide og hele pakkedullen.

Været var strålende og vi koste oss ved bassenget resten av dagen. På kvelden ble vi kjent med en fra England, en fra USA, ei fra Sao Paulo og en fra Nederland. Så det er ganske så mangfoldig liv på et hostell. Det liker vi!

Fuleparken var full av papegøyer

 

Vi fikk også sett kolibri (var ikke bare enkelt å få med vingene på bildene)

Inngangen til fossene fra Brasiliansk side

Neste dag var det, som sagt tid for fossen fra Argentinsk side. Iguazú fossene er en samling fosser, som alle er utløp av Iguazu elva, og disse fossen kan man se fra både brasiliansk og argentinsk side. Dagen ble brukt til mye gåing og en god del bildetagning. Hvis man først skal sør i Brasil, burda man absolutt ta en tur innom å se fossene.