Ankomst Brasil

BRASIL

Hei og hopp!
Innlegg om og fra Brasil har dessverre latt vente på seg. Noe snodig er det, i og med at vi hadde internett på alle hostellene der. Vel vel, som sagt tidligere så var det kanskje i Brasil tiden gikk fortest. Mulig det er det som var grunnen til lite oppdatering.

Men, tilbake til selve bloggingen..

Oppholdet vårt i Brasil startet (i Sao Paulo) med utrolig trege folk i passkontrollen, surr ved bagasjebåndene og lite effektivitet generelt. Det tok oss ganske nøyaktig to timer fra vi landet til vi stod utenfor og fikk en taxi. Vi hadde jetlag og dermed liten tålmodighet, så det var ganske så deilig å komme frem til hostellet. Hostellet vi bodde på i Sao Paulo het LimeTime og var et topprangert hostell. Vi bestilte en busspakke gjennom et selskap som heter Green Toad Buses, som også anbefalte og hjalp oss med å booke hosteller. LimeTime virket noe slitt, men hadde en gjennomført stil i grønne toner. Slitne etter lang reise og meget forsiktige med å gå ut i mørke brasilianske gater, bestemte vi oss rett og slett for å legge oss på tom mage og uten mat til frokost. Pga tidsforskjeller var noen våkne hele eller deler av natta, og noen våknet veldig tidlig. Vi fikk "sett" litt av Sao P før vi midt på dagen måtte finne vei til busstasjonen.

Vi fikk hjelp til å finne hvilke undergrundsbaner vi måtte ta og la i vei. Heldige var vi vel ikke akkurat med tidspunkt på dagen, da vi havnet midt i rushtrafikken. Men vi klarte oss frem til terminalen hvor bussen skulle gå fra. Trodde vi.. Det viste seg å være feil. ARG... Jaja, slitne la vi i vei, på ny.. I og med at det var rushtid, ble det trangt om plassen. Da dørene stengte seg, stengte de seg om ryggsekken til Agnethe. Folk inne i og utenfor vogna prøvde å dra opp dørene og hjelpe meg inn/ut. Til slutt klarte jeg å kave hun å kave seg ut. Tale ble stående igjen alene å le høyt for seg selv hele veien til neste perrong. Vibeke og Agnethe stod igjen på perrongen og lo høyt, men noe flaue var de.

Bussturen til Foz do Iguazu skulle ta 16 timer, og gå hele ettermiddagen og hele natta. Vi hadde kjøpt inn rundstykker og bananer, som senere skulle bli vår faste lunsj for Brasiloppholdet. Føler jeg trygt kan si på vegne av alle tre; vi er ganske lei akkurat den lunsjvarianten for øyeblikket. Bussen var av type semi-bed, noe som betød ganske så god komfort. Deilig! Man skulle tro at 16 timer på buss kom til å bli helt uutholdelig, men takk og pris - det gikk veldig greit.

En liten ting å nevne: brasilianere er ikke noe særlig gode i engelsk og vi kan ikke portugisisk, så pauser i løpet av bussturen var en utfordring. Hehe. Godt de har en del tall som er noenlunde like som de spanske.

Tjohei, det ble mye babbel.. Vel, det er vanskelig å sette seg ned å skulle skrive om Brasil uten å ha med mye av de morsomme og de ikke fullt så morsomme detaljene. Så jeg tror rett og slett at jeg deler opp Brasil i flere innlegg, så skal vi legge til bilder også. Håper det faller i smak!

Forresten, vi setter kjempepris på tilbakemeldinger ;D

Snakkesalige reiseklemmer :)